


But don't get me wrong: super interessant diskussion på samme tid for tintinologer

... og for os andre tegneserieinteresserede, der dog ikke er tintinologer.maxus skrev:... super interessant diskussion på samme tid for tintinologer
Ja, tydeligvis, men jeg har aldri hørt om noen annen endring enn den i "Tintin i Congo" som IKKE ble innført i alle land etter at den kom ut i Belgia (noe den reviderte siden i Congo altså ikke gjorde). Nå sier jo Carsten at det er valgfritt for enhver utgiver hvilken versjon de vil bruke av et fargealbum. Men finnes det overhodet noen eksempler på land som har beholdt de eldre standardugavene av album som Hergé gjorde endringer på (igjen med unntak av Congo)?Erling Søby skrev:Mesterius:Interessant - og både meget enkelt og meget kompliceret: Hvis det er rettelser Hergé selv har foretaget, så er de tilladte af Moulinsart. Derfra er det så det bliver kompliceret med de forskellige versioner og hvor de anvendes.Det stemmer faktisk ikke, Erling. I motsetning til alle andre revideringer som Hergé gjorde i diverse album opp gjennom årene, ble den endrede neshornsiden kun brukt i de danske og svenske utgavene fra Carlsen Comics den gangen i 1975. Senere kom siden også med i første norske utgave av Congo-albumet (Semic, 1990), og så vidt jeg har hørt er den også utgitt på engelsk i nyere tid. Men den er ikke innført i den globale standardutgaven. Den har aldri vært utgitt i de franske albumutgavene, og så vidt jeg har forstått er ikke siden engang bevart med fransk tekst.
Det er rigtigt. Men selve tegneserien, de 139 sider, har ingen rørt ved i forbindelse med 1985-udgaven. Casterman har bare "klippet den ud" af "Arkiv"-udgaven fra 1975.Mesterius skrev:Det lyder som en rimelig forklaring. Men det er dog ett tegn på at den danske albumutgave ikke ble laget 100% på autopilot: den inneholder et forord om historikken til Sovjet-albumet både i Belgia og Danmark
På den tid, hvor Moulinsart ikke eksisterede, kunne Casterman selv afgøre, hvordan de forskellige udgaver skulle præsenteres, og hvad de kunne indeholde af forord og lignende. Balladen opstod først med Moulinsart.Mesterius skrev:Ikke at jeg vet om noen hos Casterman hadde kontroll på hva som sto i dette danske forordet, eller om de brydde seg videre med det. Men forordet erkjenner i hvert fall at denne siden som ikke var med i den opprinnelige 1930-utgaven av albumet, er inkludert i herværende utgave.
Ja, fordi de tre tidligere oplag ikke hed "nr. 0", var der tale om en "ny udgave". Derfor fik den et nyt ISBN og blev kaldt "2. udgave, 1. oplag". Men selve tegneserien var stadig helt identisk.Mesterius skrev:Right, så 2004-utgaven inneholder da også den samme oversettelse og teksting som "Fra Hergés arkiv" og den tidligere danske albumutgaven? Det er rett og slett "nr. 0" på ryggen og de mindre endringer på coverlayouten som gjør den til en "2. utgave"?
I princippet ja, men hvem skulle have ønsket det i årene efter 1966? Da Carlsen i 1988 udgav den gamle udgave (som "Carlsen Classics") kunne det lade sig gøre, fordi trykmaterialet til den i mellemtiden var genetableret i forbindelse med de fransksprogede samlebind. Så vidt jeg ved, udkom den på den tid kun på dansk og tysk som selvstændigt album. Og det var jo netop som et "særalbum", da 1966-udgaven konstant var tilgængeligt på begge sprog i forvejen.Mesterius skrev:Er betingelsene virkelig slik for alle album som har endringer?? :O Det hadde jeg aldri trodd. Er dette noe som har forandret seg i senere år, eller var det slik også på Hergés tid? Jeg har oppfattet det slik at for alle album som ble revidert opp gjennom årene (altså med unntak av Tintin i Congo), var utgiverne i de forskjellige land pålagt å bruke de reviderte versjoner i sine nye utgaver, enten de ville eller ei. (Unntaket er så klart når man utgir rene faksimiler av førsteutgavene.) Men det er altså ikke slik? En hvilken som helst utgiver kunne teoretisk ha valgt å takke nei til den nytegnede 1966-utgave av Den sorte ø til fordel for 1943-utgaven?
1985-udgaven er måske en særudgave ... eller bare en udgave. Ingen tænkte så meget på at kategorisere de forskellige udgaver i 1985. "Nr. 0" fra 2004 er en konstruktion, der på temmelig absurd vis satte Sovjet (og Alfabetkunsten som "nr. 24") i sammenhæng med den gamle danske væltepeternummerering. Og Moulinsart er ligeglade med "standardudgaver" i andre lande. Kun de belgiske definerer noget som helst.Mesterius skrev:OK, så den tidligere danske utgaven er å regne som særutgave eller noe i den dur? Mens "nr. 0"-utgaven fra 2004 ikke er en standardutgave fordi Moulinsart mener at den ikke er det?
Interessant historie.Carsten Søndergaard skrev:... Politiken ... bragte ... de to månehistorier... Fra 7. juli 1959 til 14. april 1960. Med to striber om dagen, idet enkelte striber dog er sprunget over i forbindelse med de sider, hvor Hergé fraveg det ellers faste firestribeformat for at kunne vise raketten i højformat. Andre steder er de enkelte ruder mokket sammen i samme anledning...
Ja, Mission til Månen slutter lørdag den 21. november 1959, og De første skridt på Månen begynder mandag den 23. november 1959.benadikt skrev:Interessant historie.
Véd du, hvornår 1. del slutter og 2. del begynder?
Interessant nok var der for nogle dage siden en lille præsentation med billeder fra spillet på denne side:Geoff skrev:Det danske mobilspilsfirma 5th Planet Games lancerer Tintin-spillet tidligt næste år.
https://finansavisen.no/nyheter/spill/2 ... -kostnader