(Dette blir for vanskelig å prøve å si på dansk, så bear with me...)
Nå er det lenge siden jeg har lest det, men jeg likte Tintin og Picaroene svært godt dengang. Jeg leste albumene i helt tilfeldig rekkefølge, så om streken ikke var like god som i de direkte foregående la jeg ikke merke til det. Derimot var den desillusjonerte, ikonoklastiske tonen en spennende utvikling for serien, og peker veien for moderne eventyrserier (med antihelter, gråsonet moral, manglende lykkelig slutt, osv.) som i stor grad har vært en reaksjon mot tidligere Tintin.
De siste Linda & Valentin, på den andre siden, synes jeg ikke holder mål i det hele tatt.
Kendt som "balkaniseringen" af Ottokars scepter. Det har lige været noget for Jacobs. Ret enestående i det hele taget - at forestille sig, at man tager en færdig tegneserie og opgraderer den selvsamme historie på forskellige niveauer. Ikke set ret mange gange senere i historien.
Man kan vel sige, at det samme skete med Den Blå Lotus? - Tilføjelsen af alle de kinesiske skrifttegn mm. løfter ihvertfald farveudgaven betragteligt.
Jo, jo, men jeg tænker på andre tegneserier i almindelighed, ud over Tintin. Man kender ikke rigtig andre eksempler på en lignende "nyopførelse" udført med den samme skaber ved roret.
Siden vi slap denne diskussion i 2015 kan vi jo passende tilføje endnu et eksempel til samlingen af tegneserier, som den samme skaber har "nyopført", nemlig Sussi Bechs "Aida Nur", der blev omtegnet og nyfarvelagt i forbindelse med udgivelsen i Tyskland og udkom herhjemme i 2023.