Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Diskussion og nyheder om Euroklassikere
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

Hergés tegnestil forfaller en del i de siste fullførte Tintin-album, Rute 714 til Sydney fra slutten av 60-tallet og Tintin og picaroerne fra midten av 70-tallet. Det merkes først og fremst i Picaroerne, men også til en viss grad i Sydney: Strekene er mindre elegante, ansiktssuttrykkene er røffere tegnet (med f. eks. langt flere sikksakkstreker i brynene til kaptein Haddock og andre figurer enn de direkte og stilrene linjene fra eldre album), og i Tintin og picaroerne fremstår også figurtegningene langt stivere enn før. Hergé påsto i intervjuer helt til det siste at han alltid tegnet selve figurene på egen hånd, tusjing inkludert. Men jeg tillater meg å tvile når det gjelder de siste to album. Jeg tror at Bob de Moor tok seg av deler av figurtusjingen i Sydney, og langt mer av den i Picaroerne.

Når jeg ser på den følgende side fra Tintin og picaroerne, som ble utelatt i albumutgaven, er forskjellen mellom Hergés skisse og den ferdig tusjede versjon ganske slående. Skissen har dynamikk og spontanitet, mer levende kroppsspråk og langt morsommere og mer presise ansiktssuttrykk. Den tusjede versjon fremstår stiv og kalkulert.

Billede

Billede

Selvsagt kan man spekulere i om Hergé rett og slett ble en dårligere tusjer med årene. At han gikk over til å skisse og tusje på forskjellige papirark fra og med Tournesol-mysteriet på midten av 50-tallet, fjernet nok også noe av spontaniteten i de ferdige tegninger. Men likevel er det en så markant forskjell på blyantskissen og tusjtegningen av denne side at jeg ser det som mer sannsynlig at de kommer fra to forskjellige hender.
Brugeravatar
Frank Madsen
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 8416
Tilmeldt: 16. nov 2003, 11:02
Geografisk sted: Birkerød
Kontakt:

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Frank Madsen »

Mesterius skrev: 20. aug 2021, 12:02 Hergés tegnestil forfaller en del i de siste fullførte Tintin-album, Rute 714 til Sydney fra slutten av 60-tallet og Tintin og picaroerne fra midten av 70-tallet. Det merkes først og fremst i Picaroerne, men også til en viss grad i Sydney: Strekene er mindre elegante, ansiktssuttrykkene er røffere tegnet (med f. eks. langt flere sikksakkstreker i brynene til kaptein Haddock og andre figurer enn de direkte og stilrene linjene fra eldre album), og i Tintin og picaroerne fremstår også figurtegningene langt stivere enn før. Hergé påsto i intervjuer helt til det siste at han alltid tegnet selve figurene på egen hånd, tusjing inkludert. Men jeg tillater meg å tvile når det gjelder de siste to album. Jeg tror at Bob de Moor tok seg av deler av figurtusjingen i Sydney, og langt mer av den i Picaroerne.
Interessant teori, men nok også én, det er umulig at be- eller afkræfte. Jeg er 100% enig i, at især Picaroerne er grovere og mindre præcis i figurtegningerne end de tidligere album, og at figurernes øjenbryn og grimasser gennemgår en synlig udvikling i Flight no. 714-albummet (men ikke nødvendigvis en dårlig udvikling). Det er fristende at forestille sig, at Hergé ikke selv kan være skyld i dette, og at Bob de Moor er den skyldige, men det er også tænkeligt, at Hergé i 1970erne simpelthen tegnede så lidt, at han mistede den rutine, han havde haft få år tidligere - på samme måde som Franquins "Vakse Viggo" fra 1980 og årene frem heller ikke er på samme niveau som 10 år tidligere.

Hvad angår brynene og grimasserne i "Flight no. 714 til Sydney" har jeg altid forestillet mig, at Hergé forsøgte at "følge med" og modernisere sin streg på et tidspunkt, hvor tegneserien var i hastig forandring i Frankrig og Belgien. Man ser det også med Edgar P. Jacobs, der forsøger sig med en slags "hyperrealisme" i "Marie-Antoinettes halssmykke", der fjerner serien fra dens ligne claire-udgangspunkt og som egentlig ikke klæder serien. Det var på det tidspunkt, at Greg var redaktør at Tintin-bladet og indførte mange nye, mere realistisk tegnede serier i bladet, og Hergé har måske følt et behov for ikke at virke gammeldags. Svært at sige. I hvert fald er "Flight no. 714 til Sydney" et imponerende album trods den fjollede slutning, mens "Picaroerne" bare er ... tja ...
FRANK BRUUN MADSEN
Forlaget Eudor
Tegneserier & børnebøger
Brugeravatar
Carsten Søndergaard
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 7167
Tilmeldt: 2. apr 2005, 00:28
Geografisk sted: København
Kontakt:

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Carsten Søndergaard »

Ja, Picaroerne er bare ... tja ... Og det afspejler sig også i salgstallene for albummet, som er klart det mindst solgte af alle Tintin-album. Selv om det danske førsteoplag i 1976 var rekordhøjt med 70.000 eksemplarer, blev det efterfølgende sjældent genoptrykt, i modsætning til de øvrige album. Det gælder også for retroudgaven i den nye oversættelse fra 2007, hvor Picaroerne ganske enkelt er det sidste album, Cobolt har på lager, som der står "Carlsen Comics" på. Nu er det dog næsten udsolgt og ved at blive trykt i 2. oplag ... men samtlige andre album er allerede trykt i 3, 4, 5 eller - for Congos vedkommende - 6 oplag.

Man tror jo, at Bob De Moor også tegnede med på figurerne, men det er nok rigtigt, at man aldrig får det be- eller afkræftet. Popmusikerne i Coconuts-gruppen fra Barelli (i Barelli-album 4, "De hemmelige agenter", som E-voke netop har udgivet i dag), må man vel i hvert fald tro, at De Moor har fået lov til selv at tegne.

Sammenligningen med forfaldet hos Franquin i Vakse Viggo er god, og det er måske endda næsten mere synligt hos ham end Hergé. Det får mig til at tænke på, om det er almindeligt velkendt, at tegnere - ligesom for eksempel sangere og musikere - ganske enkelt rent fysisk ikke er i stand til at præstere på samme niveau som tidligere, når de bliver ældre? Altså at en vis anatomisk svækkelse sætter ind. Man ser det vel også i de sidste historier, Carl Barks tegnede. Og for eksempel hos Mézières, Walthéry, Roger Leloup og andre, selv om de fortsætter ufortrødent.
Brugeravatar
D@niel
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1942
Tilmeldt: 26. feb 2015, 22:34

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af D@niel »

Spændende teori. Og jeg er meget enig i skitsens overlegenhed. Kastet er fx. langt bedre illustreret på skitsen.
Vedhæftede filer
20210821_003748.jpg
Brugeravatar
GoogaMooga
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 22977
Tilmeldt: 17. feb 2005, 21:38

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af GoogaMooga »

Carsten Søndergaard skrev: 21. aug 2021, 00:45 Det får mig til at tænke på, om det er almindeligt velkendt, at tegnere - ligesom for eksempel sangere og musikere - ganske enkelt rent fysisk ikke er i stand til at præstere på samme niveau som tidligere, når de bliver ældre?
Helt klart. Hermann og Dick Ayers er slående eksempler, men Ayers var nu også meget gammel på de sidste ting.

Billede

Billede

Billede
"It's a mod, mod, mod, mod world, luv!" -- Twiggy
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

Carsten Søndergaard skrev: 21. aug 2021, 00:45 Ja, Picaroerne er bare ... tja ... Og det afspejler sig også i salgstallene for albummet, som er klart det mindst solgte af alle Tintin-album. Selv om det danske førsteoplag i 1976 var rekordhøjt med 70.000 eksemplarer, blev det efterfølgende sjældent genoptrykt, i modsætning til de øvrige album. Det gælder også for retroudgaven i den nye oversættelse fra 2007, hvor Picaroerne ganske enkelt er det sidste album, Cobolt har på lager, som der står "Carlsen Comics" på. Nu er det dog næsten udsolgt og ved at blive trykt i 2. oplag ... men samtlige andre album er allerede trykt i 3, 4, 5 eller - for Congos vedkommende - 6 oplag.
Ah, så Picaroerne selger også dårligere enn Castafiores juveler? Godt å høre, for sistnevnte er jo et album som flertallet av Tintin-lesere der ute ikke ser ut til å forstå. Men det er samtidig et helt fantastisk album.
Carsten Søndergaard skrev: 21. aug 2021, 00:45 Man tror jo, at Bob De Moor også tegnede med på figurerne, men det er nok rigtigt, at man aldrig får det be- eller afkræftet. Popmusikerne i Coconuts-gruppen fra Barelli (i Barelli-album 4, "De hemmelige agenter", som E-voke netop har udgivet i dag), må man vel i hvert fald tro, at De Moor har fået lov til selv at tegne.
Dette er jo historisk interessant, så hvis Moulinsart sitter på informasjon om hvem som har tegnet hva, hadde det vært fint om de friga den på et tidspunkt. Så mange år senere hadde det vel neppe gjort noe.

...og, ja, er det noen grunn til å tro at de Moor ikke har tegnet en serie som han har signert selv? :P (Jeg kjenner forresten ikke til popmusikerne du refererer til, har aldri lest noe av "Barelli".)
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

Frank Madsen skrev: 20. aug 2021, 22:32
Mesterius skrev: 20. aug 2021, 12:02 Hergés tegnestil forfaller en del i de siste fullførte Tintin-album, Rute 714 til Sydney fra slutten av 60-tallet og Tintin og picaroerne fra midten av 70-tallet. Det merkes først og fremst i Picaroerne, men også til en viss grad i Sydney: Strekene er mindre elegante, ansiktssuttrykkene er røffere tegnet (med f. eks. langt flere sikksakkstreker i brynene til kaptein Haddock og andre figurer enn de direkte og stilrene linjene fra eldre album), og i Tintin og picaroerne fremstår også figurtegningene langt stivere enn før. Hergé påsto i intervjuer helt til det siste at han alltid tegnet selve figurene på egen hånd, tusjing inkludert. Men jeg tillater meg å tvile når det gjelder de siste to album. Jeg tror at Bob de Moor tok seg av deler av figurtusjingen i Sydney, og langt mer av den i Picaroerne.
Interessant teori, men nok også én, det er umulig at be- eller afkræfte. Jeg er 100% enig i, at især Picaroerne er grovere og mindre præcis i figurtegningerne end de tidligere album, og at figurernes øjenbryn og grimasser gennemgår en synlig udvikling i Flight no. 714-albummet (men ikke nødvendigvis en dårlig udvikling). Det er fristende at forestille sig, at Hergé ikke selv kan være skyld i dette, og at Bob de Moor er den skyldige, men det er også tænkeligt, at Hergé i 1970erne simpelthen tegnede så lidt, at han mistede den rutine, han havde haft få år tidligere - på samme måde som Franquins "Vakse Viggo" fra 1980 og årene frem heller ikke er på samme niveau som 10 år tidligere.
Det kan godt hende at det i hvert fall delvis er manglende rutine. Dog, litt av grunnen til at jeg tenker Bob de Moor er at den stivere stilen i Picaroerne minner meg mye om diverse reklame- og spesialtegninger jeg har sett fra Studios Hergé fra samme æra. Offisielt kreditert Hergé, men det var vel nesten alltid De Moor som tok slike jobber i senere år. Som denne tegning fra 1979:

Billede
Frank Madsen skrev: 20. aug 2021, 22:32 Hvad angår brynene og grimasserne i "Flight no. 714 til Sydney" har jeg altid forestillet mig, at Hergé forsøgte at "følge med" og modernisere sin streg på et tidspunkt, hvor tegneserien var i hastig forandring i Frankrig og Belgien. Man ser det også med Edgar P. Jacobs, der forsøger sig med en slags "hyperrealisme" i "Marie-Antoinettes halssmykke", der fjerner serien fra dens ligne claire-udgangspunkt og som egentlig ikke klæder serien. Det var på det tidspunkt, at Greg var redaktør at Tintin-bladet og indførte mange nye, mere realistisk tegnede serier i bladet, og Hergé har måske følt et behov for ikke at virke gammeldags.
Det er mulig. Etter hva jeg har lest flere steder, vendte Hergé tilbake til tegnebordet med "Sydney" delvis fordi Asterix og andre nykommere hadde begynt å selge bedre enn Tintin utover på 60-tallet. Flere kritikere beskrev sågar Tintin som passé i sammenligning. Så det er litt en følelse av "Jeg skal vise dem!" i Sydney. Albumet er i det hele tatt bygget opp mer som en moderne spenningsserie enn tidligere. Blant annet er det mer dveling ved actionscener og visuell dramatikk, og selve hovedplottet er også overraskende enkelt, nesten banalt: Rastapopulous skal rett og slett stjele litt penger fra Carreidas. Ikke så mange lag av motiver som trenger å rulles opp her, à la f. eks. "Tournesol-mysteriet".

Men det skjer et skifte på flere måter utover i albumet. Michael Farr hevder at det degenererer både i manus og tegninger etter de første seks sidene, og at Bob de Moor sannsynligvis gjorde mer enn bare sitt vanlige bakgrunnsarbeid på de følgende plansjene. De første sidene viser også en lekelysten Hergé i toppform: han koser seg med flyplassettingen, som han senere vurderte å bygge et helt album over. Men når figurene rundt side 7 går ombord på Carreidas' jet, blir både plott og tegninger på et vis litt røffere i kantene. Inkludert sikksakkbrynene og de mer overdrevne grimasene som vi har vært inne på, men også en mindre elegant strekføring. (Farr sier at ruten der Allan drar plastere av Rastapopulous rent tegnemessig er noe av det mest groteske som har stått i et Tintin-album. På en måte kan jeg skjønne hva han mener. ;) ) Og igjen får jeg litt mer følelsen av å lese en standard action-/spenningsserie. Hergés humor veier dog opp for en del av det, kanskje spesielt skildringen av interaksjonen mellom Carreidas og Rastapopulous.
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

D@niel skrev: 21. aug 2021, 00:48 Spændende teori. Og jeg er meget enig i skitsens overlegenhed. Kastet er fx. langt bedre illustreret på skitsen.
Ja, virkelig. Se f. eks. på hvordan hånden er tegnet i skisseversjonen. Og til og med fartsstrekene til glasset er langt mer dynamiske.

Legg også merke til at Sponsz smiler mens han kaster glasset i skissen, men ser sint ut i den ferdige tusjtegningen. En slik endring må vel nødvendigvis ha blitt godkjent av Hergé uansett om han tusjet selv eller ikke; men skissen viser i det hele tatt bedre kreative vurderinger enn den ferdige siden.

For de som lurer på hva som står i snakkeboblene, fant jeg forresten en engelsk scanlation her:

Billede
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

Skissen til side 52 i Tintin og picaroerne, via zpag.net. Det skal jo innrømmes at trekk som de sikksakkede øyenbryn til en viss grad er synlige her, f. eks. hos Alcazar i rute 7.

Billede

Men det er stadig stor forskjell på skissen og den ferdige versjon:

Billede
Brugeravatar
redneck
Brugerniveau 2
Brugerniveau 2
Indlæg: 341
Tilmeldt: 24. mar 2008, 08:41
Geografisk sted: Odense

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af redneck »

Interessant tråd! Der er utvivlsomt en afmatning i de sidste to album, jeg har det også personligt svært med ”Flight”, men ”Picaroerne” sænker da lige overliggeren yderligere et hak. Det gælder både tegninger, men i langt højere grad historierne. Med så ekstremt langt imellem de sidste album havde Hergé tydeligt nok mistet både inspirationen, gejsten og lysten til at levere nye højdepunkter.

Som Frank er inde på, så er det på mange måder tilsvarende med Franquin, hans sene Vakse Viggo er virkelig livløs og trist at se ift. tidligere tider.
Nogle af de øvrige nævnte eksempler på kunstnere er helt sammenlignelige, ligesom fx Uderzo kunne nævnes, mens andre vel i højere grad mere bevidst har lagt deres stil markant om. Det gælder fx Hermann og man kunne nævne Rosinski i samme åndedrag. Derfor kan man sagtens kritisere Hermanns tegninger på hans ældre dage (for ikke at nævne historierne… suk), men han prøver dog på ingen måde at tegne på samme måde som i 70’erne og 80’erne. Rosinskis skift er i mine øjne langt mere vellykket og kunstnerisk interessant.

Hvis man så tager en i samme liga som Hergé, så ændrede Will Eisner jo også tegnestilen fuldkommen, hvilket jo nok hang sammen med indholdsskiftet fra søndagsside-action til ”graphic novel”. Det var jo et ret vellykket skifte, som både var interessant ift. tegninger og historier. Men omvendt var der også i høj grad en afmatning hos Eisner i de senere år. På mange måder ærgerligt og måske også lidt tragisk for ham rent personligt, at Hergé ikke turde lave et skift, men var så fastlåst i sin succes, at han blev hængende i den, selv om det åbenlyst ikke interesserede ham ret meget de sidste 15-20 år.


I øvrigt: at flertallet af læsere ikke skulle forstå ”Castafiores juveler” kan jeg ikke genkende fra min egen erfaring og omgangskreds. Hvordan er salgstallene for dette album, Carsten? Tættere på ”Picaroerne” end mange af de andre – eller er der ikke noget bemærkelsesværdigt her?
Ja, jeg hedder Morten! Og skriver om tegneserier på Nummer9.dk - https://nummer9.dk/author/mortentjalve/
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

redneck skrev: 21. aug 2021, 19:26I øvrigt: at flertallet af læsere ikke skulle forstå ”Castafiores juveler” kan jeg ikke genkende fra min egen erfaring og omgangskreds. Hvordan er salgstallene for dette album, Carsten? Tættere på ”Picaroerne” end mange af de andre – eller er der ikke noget bemærkelsesværdigt her?
Hvis jeg husker rett, skriver Benoit Peeters i Hergé - bogen om Tintin og hans skaber at Castafiores juveler alltid har vært et av de mest miskjente albumene i serien blant Tintin-lesere generelt sett, men at det til gjengjeld alltid har vært svært verdsatt av kritikere.

Selvsagt er det stadig mange fans som liker albumet. Jeg har elsket det siden jeg var liten selv. Men jeg tror nok Peeters' betraktning kan stemme statistisk sett: en del lesere ser ikke helt poenget med et Tintin-album der hovedpersonene bare holder seg hjemme, når det de får fra de andre album er skattejakter, farlige forbrytere og eksotiske reiser. Kommentarene jeg har sett om albumet på nettet har også vært svært varierende - en del lesere setter det høyt og har det sågar som et av sine favoritter; men andre synes det er det kanskje kjedeligste albumet i serien, for 'det skjer jo ikke noe'.
PhilipG
Brugerniveau 1
Brugerniveau 1
Indlæg: 94
Tilmeldt: 12. jan 2019, 08:11

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af PhilipG »

Smag og behag er heldigvis forskellig: Jeg er selv RET begejstret for Picaroerne (den slår i hvert fald Den mystiske stjerne og Det sorte Guld) og rute 714 er et af mine yndlingsalbums. Det er sikkert noget med, hvornår jeg læste dem første gang osv. men jeg finder masser af kvalitet også ved gennemlæsningerne:

Hvor andre ser forfald, ser jeg en tegner, som ikke gider lave mere af det samme, men forsøgte at forny sig HVER gang - i hvert fald siden Det sorte guld. Hysterisk ultrapræcist (analt...) i Tournesolmysteriet, det samme men lidt mere loose og med flere farver i Koks i Lasten, Tibet lader vi bare stå og lyse for sig selv, Castafiores juveler kammerspillet, hvor der ikke sker noget som helst. Derefter Rute 714, hvor han giver den gas med stort set alle de ting, man kan finde på med en øde ø OG rumvæsener (i modsætning til i Rackham den Rødes skat, hvor vi måtte nøjes med et par kedelige papegøjer og aber) og endelig Picaroerne, som viser at et regimeskifte ikke betyder noget som helst for de fattige - men til gengæld får Tintin reddet sine venner - og det er heller ikke så dårligt endda. Jeg synes det er en smuk afslutning på serien.

Tegningerne: Jeg ser øjenbrynene i Rute 714 som Hergé, der afprøver nye ting (for det meste med held). Han gør det samme med nogle af lydordene i Picaroerne (med mindre held) - og scenen hvor Haddock skændes med Tapioca på fjernsynet eller hvor Alcazar og Tapioca begræder tiderne til sidst - for ikke at nævne de to billeder af slumkvarterne - er mesterlige.

Endelig et spørgsmål/en tanke: Den ekstra side, Mesterius trækker frem, kom jo (med god grund) aldrig med i albummet, men blev i stedet senere brugt til at illustrere processen bag et Tintinalbum. Kunne det tænkes, at Bob de Moor derfor var MERE inde over præcis denne side end resten? Skitsen er nummereret både side 23 og side 22bis, så hvis Hergé allerede på skitseplanet har indset at siden ikke skulle med var der vel ingen grund til at gøre den helt færdig - før den et par år senere kunne bruges i forbindelse med 50 års jubilæet i 1979?
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

PhilipG skrev: 21. aug 2021, 20:54Den ekstra side, Mesterius trækker frem, kom jo (med god grund) aldrig med i albummet, men blev i stedet senere brugt til at illustrere processen bag et Tintinalbum. Kunne det tænkes, at Bob de Moor derfor var MERE inde over præcis denne side end resten? Skitsen er nummereret både side 23 og side 22bis, så hvis Hergé allerede på skitseplanet har indset at siden ikke skulle med var der vel ingen grund til at gøre den helt færdig - før den et par år senere kunne bruges i forbindelse med 50 års jubilæet i 1979?
Jeg snublet nylig over en kommentar på internett (kan ikke finne den igjen akkurat nå) som hintet mot det samme: denne siden ble visstnok ikke tegnet ferdig og publisert da Picaroerne gikk i Tintin-magasinet, slik jeg hadde forestilt meg; men ble tatt ut av historien allerede på skissestadiet. (Kanskje noen andre her kan bekrefte eller avkrefte dette.) Og hvis siden først ble fullført i 1979 da den skulle utgis for å vise Hergés kreative prosess, kan det kanskje hende at Bob De Moor tusjet mer enn han ville ha gjort ellers.

Men jeg synes like fullt at tusjtegningen av side 52 viser mange av de samme svakhetene sammenlignet med den originale skissesiden.
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Mesterius »

PhilipG skrev: 21. aug 2021, 20:54 Smag og behag er heldigvis forskellig: Jeg er selv RET begejstret for Picaroerne (den slår i hvert fald Den mystiske stjerne og Det sorte Guld) og rute 714 er et af mine yndlingsalbums. Det er sikkert noget med, hvornår jeg læste dem første gang osv. men jeg finder masser af kvalitet også ved gennemlæsningerne:

Hvor andre ser forfald, ser jeg en tegner, som ikke gider lave mere af det samme, men forsøgte at forny sig HVER gang - i hvert fald siden Det sorte guld. Hysterisk ultrapræcist (analt...) i Tournesolmysteriet, det samme men lidt mere loose og med flere farver i Koks i Lasten, Tibet lader vi bare stå og lyse for sig selv, Castafiores juveler kammerspillet, hvor der ikke sker noget som helst. Derefter Rute 714, hvor han giver den gas med stort set alle de ting, man kan finde på med en øde ø OG rumvæsener (i modsætning til i Rackham den Rødes skat, hvor vi måtte nøjes med et par kedelige papegøjer og aber) og endelig Picaroerne, som viser at et regimeskifte ikke betyder noget som helst for de fattige - men til gengæld får Tintin reddet sine venner - og det er heller ikke så dårligt endda. Jeg synes det er en smuk afslutning på serien.

Tegningerne: Jeg ser øjenbrynene i Rute 714 som Hergé, der afprøver nye ting (for det meste med held). Han gør det samme med nogle af lydordene i Picaroerne (med mindre held) - og scenen hvor Haddock skændes med Tapioca på fjernsynet eller hvor Alcazar og Tapioca begræder tiderne til sidst - for ikke at nævne de to billeder af slumkvarterne - er mesterlige.
Misforstå meg rett, PhilipG: jeg har ingenting imot at en serieskaper fornyer seg, det kommer bare an på hvordan det gjøres. Tintin i Tibet og Castafiores juveler har vært blant favorittalbumene mine i alle år, og er det stadig. De er mesterverker nettopp på grunn av måtene de bryter med det en til vanlig forventer av et Tintin-album.

Det er helt sant at Hergé "giver den gas" i Sydney, noe som forøvrig var grunnen til at det albumet var et av favorittene mine som barn. Og jeg synes ennå det har mange fine sekvenser. Men etter hvert som jeg blir eldre blir det vanskeligere å overse at albumet også er mer "crude" enn de tidligere på mange måter, både i historiefortelling og tegninger.

Sydney har forøvrig noen helt geniale lydord, se f. eks. Allans snakkeboble i siste rute av sekvensen med neseapen. Fantastisk illustrasjon av alt som angivelig farer gjennom hodet hans i det øyeblikket.

Billede
PhilipG skrev: 21. aug 2021, 20:54... og endelig Picaroerne, som viser at et regimeskifte ikke betyder noget som helst for de fattige - men til gengæld får Tintin reddet sine venner - og det er heller ikke så dårligt endda.
Jeg så en gang noen andre på nettet nevne akkurat som dette som grunnen til at Picaroerne var et av favorittalbumene hans. Og ja, jeg ser poenget, det er et fint underspilt moment at ingenting forandrer seg for de fattige innbyggerne, osv.... men jeg beklager, det argumentet holder bare ikke for meg. Det gjør ikke opp for stive og upresise figurtegninger, plottelement som gjenbrukes fra massevis av eldre album, en historie som bruker altfor mye plass på eksposisjon og hvor mye av handlingen ellers føles oppkonstruert, og et klimaks som mildt sagt er det kjedeligste Hergé noen gang tegnet.

Og at Picaroerne slår Den mystiske stjerne og spesielt Landet med det sorte guld, som har SÅ mye bra i seg... nei, det skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke kan være med på. :)
Brugeravatar
Carsten Søndergaard
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 7167
Tilmeldt: 2. apr 2005, 00:28
Geografisk sted: København
Kontakt:

Re: Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?

Indlæg af Carsten Søndergaard »

Vi kan lige tage salgstallene, som gælder for den oprindelige danske udgave, altså de album som var oversat af Jørgen Sonnergaard 1960-1976 (Kong Ottokars scepter var dog ikke oprindelig oversat af ham). Tallene blev opgjort i 2004, efter at de sidste oplag i hans oversættelse var trykt.

Der er ikke SÅ stor forskel på de enkelte album set over fyrre år, men alligevel en vis forskel mellem top og bund.Tallene afspejler salget af den ordinære udgave, idet tallene for Albumklubben Comics ikke er medregnet (ni af albummene udkom i klubben, og oplagene var mellem 4.000 og 9.000 eksemplarer og blev jo på sin vis "proppet ned i halsen" på medlemmerne, indimellem som "lokke-tilbud").

1. Den sorte ø - 131.000
2. Krabben med de gyldne kløer - 130.500
3. Det knuste øre - 130.500
4. Tintin i Amerika - 129.000
5. Den blå lotus - 128.000
6. Det gådefulde juveltyveri - 124.500
7. Flight no. 714 til Sydney - 122.500
8. Tintin i Congo - 122.000
9. Det sorte guld - 117.500
10. Den mystiske stjerne - 117.000
11. Det hemmelige våben - 117.000
12. Faraos cigarer - 115.500
13. Tintin i Tibet - 115.500
14. Koks i lasten - 112.500
15. Enhjørningens hemmelighed - 111.500
16. Månen tur retur, 1. del - 110.500
17. Månen tur retur, 2. del - 110.500
18. De syv krystalkugler - 109.500
19. Tintin og hajsøen - 109.500
20. Soltemplet - 108.000
21. Rackham den Rødes skat - 107.500
22. Kong Ottokars scepter - 106.500
23. Tintin og picaroerne - 103.000

Det kunne være interessant at sammenligne med de tilsvarende tal for retroudgaven siden 2007 for at se om rækkefølgen fortsat er den samme, men dem har jeg desværre ikke haft tid til at opgøre endnu. Der er dog ingen tvivl om, at Picaroerne ender på sidstepladsen også i den sammenhæng. Hvorimod Congo indtager førstepladsen.
Besvar