Carsten Søndergaard skrev: ↑29. mar 2022, 02:37Når der er sket en helgengørelse af fx Sonja Rindom (Anders And & Co.), Jørgen Sonnergaard (Tintin), Per Då (Asterix), Ida Elisabeth Hammerich (Radiserne) skyldes det punkt 1) at de oversatte tegneserier grundlæggende er geniale og umulige at ødelægge, og punkt 2) at oversætterne er blevet rost på parnasset (i form at Pingpriser, kulturpinger o.lign., i Sonnergaards tilfælde mest i kraft af hans egen årelange selvros. og alt sammen foranlediget af punkt 1).
(...)
Selv betragter jeg Per Då som den eneste reelt geniale oversætter i det her selskab. Sandelig ikke fordi han havde litterær fornemmelse eller var en dreven oversætter i det hele taget, for det var han bestemt ikke (han oversatte aldrig nogen sinde andet end Asterix i sit liv), ligesom han ofte lod figurerne i Asterix skifte personlighed i sin tekst. Men hans gendigtninger af navne på romere og gallere, steder, værtshuse, hoteller, butikker etc. var geniale, fordi han kunne både latin, græsk og fransk, ligesom hans brug af fx danske slagere og folkeviser til erstatning for tilsvarende franske - også mange af de franske ordspil - var lige på kornet. Det er jo dét, han er prisbelønnet for, ikke hans lemfældige omgang med Goscinnys og Uderzos fortælleteknik, som en oversættelse ikke kan ødelægge, men som dog stadig kan bringes på 100 % på fode.
Som jeg redegør for i kommentarsporet her i en anmeldelse af Den store Asterix:
https://nummer9.dk/anmeldelser/den-stoerste-asterix/
Forresten, Carsten, det var opplysende å lese den lange redegjørelsen om hvordan du har endret mindre detaljer i Per Dås Asterix-oversettelser til Cobolts nye utgaver. Denne passasjen om en replikk i
Lus i skindpælsen finner jeg for eksempel meget interessant:
Måske har Per Då en sjælden gang også overset en indbygget pointe fra Goscinnys og Uderzos side. Eksempelvis når de talrige perfide replikker i ”Lus i skindpelsen” hidsigt udbasuneres i irgrønne talebobler. Læseren vil måske nok registrere hensigten med de farvelagte bobler uanset hvad, men Goscinny serverer faktisk koblingen mellem tekst og farvelægning på fiks vis ved at præsentere Pschychopathos Provocalorius som ”en ækel lille orm, men meget effektiv … Splidagtigheden viser sit irgrønne fjæs, hvor han kommer frem … Det er et mirakel!”, som Per Då omsatte til ”en ækel lille orm, men meget effektiv til at gnave … Han kan få to ærkeengle til at skændes, og dét er et mirakel!” Det er selvfølgelig en morsom lille vits med den gnavende orm og ærkeenglene, men ordet ”gnave” (det er oven i købet fremhævet med fed skrift som for at skære vitsen ud i pap) får den alligevel til at virke påklistret og langtfra så elegant som Goscinnys ordvalg.
...for her føles det åpenbart at den norske Asterix-oversetter Harald Dyrkorn har basert seg på (eller blitt inspirert av) Per Dås danske tekst. Replikken i den norske oversettelsen er nemlig meget lik. Under kan du se en utgave fra 80-tallet; teksten er identisk i Egmonts nåværende hardcover-album.
Når det gjelder Bombastus' replikk om Fellinius i
Asterix i Alperne, er forskjellene kanskje litt større: Dyrkorn skriver "mitt søte liv" som Då, og får dermed inn den direkte referansen til filmtittelen; men han bruker "setter i scene" snarere enn "har organiseret". Dyrkorn tillater seg også å skrive "orgiene" rett ut, noe Per Då ikke gjorde i sin danske oversettelse av albumet hvis jeg forstår kommentaren din riktig.
