1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Gimli
Brugerniveau 5
Brugerniveau 5
Indlæg: 2234
Tilmeldt: 11. sep 2016, 17:31

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Gimli »

Mesterius skrev: 17. sep 2022, 12:46 [quote="Frank Madsen" post_id=224863 time=<a href="tel:1663408949">1663408949</a> user_id=4]
[quote=Mesterius post_id=224844 time=<a href="tel:1663315681">1663315681</a> user_id=19012]
Personlig synes jeg det blir pussig å ta inn serier som Prins Valiant og Johnny Hazard i en slik kåring. For det første er det ikke snakk om tradisjonelle albumserier slik som Tintin. Men for det andre, og viktigere: når man kårer f. eks. "1950; Prins Valiant - Krig og Kærlighed" som et av 50-årenes beste album, så er det jo ikke snakk om et album som utkom på 50-tallet (slik tilfellet er med nevnte album av Splint, Tintin, osv). Det dreier seg om senere opptrykk av avisstriper som gikk i amerikanske aviser på 50-tallet.

Jeg synes en kåring av 1950-årenes beste album skal dreie seg om tegneserier som utkom i albumformat i løpet av dette tiåret.
Omvendt kan man sige, at det er underligt, at et trykformat skal afgøre, om en tegneserie er værdig til at optræde på listen eller ej. Alle album fra 1950'erne er jo først og fremmest lavet til at blive bragt som føljeton i en ugeblad med 1-2 sider ad gangen. , og nøjagtig det samme gælder jo avisernes søndagssider - så hvorfor ikke bare lade ALLE længere tegneseriefortællinger tælle med, uanset om de oprindelig er udgivet som album, hæfte eller på avisernes tegneseriesider? Så kan man også få plads til f.eks. Carl Barks' Onkel Joakim-historier eller en lang Li'l Abner-historie (selv om de bedste er fra 1940erne).
[/quote]

Selvsagt, men sier man "beste album fra 50-tallet", impliserer det en historikk som henger sammen med de fransk-belgiske/europeiske tegneserier. Som jeg allerede har nevnt til Gimli (og som han har sagt seg enig i), synes jeg tittelen på kåringen mister mening hvis det så skal handle om alle lengre tegneseriehistorier. Da kan man like gjerne kalle den noe annet.

Og nå virker det jo som DÉT er det egentlige poenget med kåringen - at det skal handle om LENGRE tegneseriehistorier. Dét kom ikke frem i åpningsposten, som kun etterspurte "beste album".

[quote=Gimli post_id=224861 time=<a href="tel:1663407772">1663407772</a> user_id=18944]
[quote=Gimli post_id=224854 time=<a href="tel:1663354578">1663354578</a> user_id=18944]
[quote=Mesterius post_id=224846 time=<a href="tel:1663319102">1663319102</a> user_id=19012]

Men da kan denne kåringen like godt handle om 1950-årenes beste tegneserie. Det er ingen grunn til å trekke frem albumformatet spesifikt.

Når man sier "beste album" fra et tiår, synes jeg det naturlig etterspør faktiske albumserier fra æraen.
[/quote]

Point taken. Det er så årtiets bedste tegneserie.
[/quote]

Måske skulle jeg have skrevet; Årtiets bedste tegneseriehistorie.
[/quote]

Nå begynte jo ikke Vakse Viggo å komme i albumformat før på 60-tallet... men betyr det altså at Viggo hadde vært diskvalifisert selv om det hadde fantes album med serien fra 50-tallet? Et "album" inneholder jo gjerne korte humorserier også. ;)

Og hva skal være minimumskravet for en "lengre" serie? For meg hører Will Eisners "The Spirit" helt naturlig med på en liste over de beste tegneserier fra tidlig 50-tall -- og superboy har jo også inkludert Spirit på listen sin. Men Spirit består av 7 siders historier (som dog i en del tilfeller går over flere episoder, men likevel).

En annen ting jeg er nysgjerrig på: hvis det ikke er noe krav om "beste album", men kun "beste lange tegneseriehistorie", hvorfor er utgangspunktet akkurat 50-tallet?
[/quote]

Det er de her diskussioner, som gør at det bliver mindre sjovt at snakke om, hvad der er det bedste fra en given periode. Hvad må være med og hvad må ikke være med. Der er jo helt klart tegneserier, som ikke kan presses ind i en bestemt udgivelsesform, men som er fra den periode som diskuteres. Nogle tegneserier er lange sagaer, som ikke kan begrænses til konkrete historier. F.eks. Johnny Hazard. Men der er alligevel tale om historier, som løbende skifter, de har bare ikke et navn. Så kan man vælge mellem 3 muligheder a) serien må IKKE tages med, fordi den går ud over det konkrete årti, 2) Man lader senere albumnavne indkredse dele af historien og accepterer det, som et kriterie for at kunne opdele serien i konkrete historier eller 3) Man kan pege på at albummet først er trykt efter perioden, og derfor hører det ikke til i den givne periode.

For historier som er klart kortere end albumudgivelsen og derfor har meget mindre chance for at blive udnævnt, så kunne man jo også lade album afgrænse dele af historierne, og lade dele af serien deltage med album-navnet. F.eks. Spirit hvor albummene samler en række forskellige historier (nogle gange både fra 40'erne og 50'erne). Jeg har flere Spirit-ALBUM, hvor jeg lader dem indgå med den YNGSTE historie som årstal. F.eks. albummet; Sammy. Den har historier fra både 1949 og 1950. Dette album er i min bog "udgivet" i 1950, fordi det er det yngste årstal. Og så kan man jo lade albummet være med i konkurrencen (via album-formattet) så der bliver tale om et afgrænset antal historier, der føles mere fyldestgørende end en historie på 6-7 sider, blot fordi nogen mener, der SKAL vælges EN konkret historie, som bliver lidt "tam" fordi den er så kort.

Omvendt er det bare at udnævne serien under eet, uretfærdig, fordi det bliver en kunstners livsværk vejet op imod andre kunstneres enkelthistorier. Og hvis vi skal have den diskussion bliver rigtig mange diskvalificeret fordi de også har udgivet noget før og efter det årti vi har i fokus.

Så jeg appelere til en smule fleksibilitet, så vi kan få indblik i hinandens ynglings-læsning fra en given periode. Men jeg vil meget gerne have at vi søger at få indkredset nogle historier så det bliver peek-fortællinger og ikke livsværk vi søger at få klarlagt.
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Mesterius »

Gimli skrev: 17. sep 2022, 11:41
Mesterius skrev: 17. sep 2022, 00:30 Nå, men her er mitt forsøk på en subjektiv liste over 1950-årenes beste albumutgivelser. Påvirket både av moderne vurderinger og minner fra årtier tilbake. Jeg endte med å sortere etter serie snarere enn årstall.

Tintins oplevelser:
1950: Det sorte guld
1953: Mission til månen.
1954: De første skridt på månen

Splint & Co.:
1952: Arvestriden
1952: Hvor er spirillen?
1956: Ned med diktatoren
1957: I Murænens gab

Lucky Luke:
1957: Spor over prærien
1958: Dalton-brødrenes fætre
1959: Dommeren
Spændende liste - og selv om jeg ikke selv har nogle Lucky Luke album på min liste er det rart at se, at der er nogle, der har den serie blandt sine absolutte favoritter. Jeg selv har flere album af Lucky Luke på min "øverste hylde" i 60'erne end 50'erne.
Det morsomme er - Lucky Luke er ikke egentlig blant mine absolutte favorittserier. Blant "de fire store" fransk-belgiske serier fra min barndom - Tintin, Asterix, Splint, Lucky Luke - er Lucky Luke den jeg per i dag går fortest lei av. Jeg synes også Morris er den minst interessante tegneren i firspannet Hergé, Franquin, Uderzo og Morris. Av Goscinnys serier liker jeg både Asterix og Iznogood bedre enn Lucky Luke i voksen alder - selv om jeg sikkert hadde rangert cowboyen over storvesiren som yngre.

Men når det er sagt, LIKER jeg jo mange av de eldre Lucky Luke-album godt, og har mange fine minner av dem. Når vi først snakker om en liste over de beste album fra 50-tallet (der jeg selv avgrenset meg til kun reelle albumutgivelser fra tiåret), synes jeg Lucky Luke hører helt naturlig med. Det var jo på midten av 50-tallet Goscinny begynte å skrive serien, noe som markerte en ny æra også for hans karriere som tegneserieforfatter. "Spor over prærien" (på norsk "Jernhesten") er en klassiker, og det samme er albumet som introduserer de faste Dalton-brødre. Rent tegnemessig liker jeg dessuten godt Morris fra denne periode -- jeg tror favorittæraen min for tegningene hans er ca. midten av 50-tallet til midten av 60-tallet. Når vi kommer ut på 70-tallet er nesten alt i tegningene hans blitt formler; det er polert og fint, men ikke så spennende å følge med på.

Hadde vi kommet ut på 60-tallet hadde jeg tatt med album som "Billy the Kid" og "Brødrene Dalton får en sjanse" (norsk tittel), som jeg nok synes representerer den absolutte gullalder. Men da hadde hele listen sett meget annerledes ut. Blant annet skulle nok Iznogood ha kommet med, samt selvfølgelig Asterix. Og Vakse Viggo før jeg visste at det kun skulle dreie seg om lengre historier.
Gimli skrev: 17. sep 2022, 11:41Jeg er nok lidt nysgerrig efter, at du ikke har Tournesol-mysteriet blandt dine favorit-Tintin album. Det er jo ikke min ynglings-serie, men det er trods alt det album jeg bedst kan lide af 50'ernes udgivelser?
Jeg hadde egentlig tenkt å ta med "Tournesol-mysteriet" også, og vurderte det en stund frem og tilbake. Det kan godt hende jeg ombestemmer meg, for det er et bra album på veldig mange måter. Men... det er også noe med dette Tintin-albumet som virker litt "kalkulert" på en måte de tidligere album ikke gjorde. Albumet føles noe overlesset hva miljø og bakgrunnsdetaljer angår, og preges i mine øyne litt for mye av at det er et "studioprodukt". Det var på dette tidspunkt Hergé virkelig begynte å gå opp i en slags hyperrealisme for settingene i serien sin, muliggjort av holdet med assistenter som hadde kommet til under den ambisiøse produksjonen av måneferden. Men jeg er ikke overbevist om at denne utviklingen egentlig var så viktig eller nødvendig for Tintin-serien generelt; og det kan stilles spørsmål ved hvor mye godt den førte med seg. Plottet i "Tournesol-mysteriet" virker også på sitt vis mer "kontrollert" enn før, det er så mye som hele tiden skal stappes inn. De tidligere album har tidvis svakheter i pacing (noe som ofte henger sammen med føljetongformen de ble tegnet for, i noen tilfeller daglige striper), men historiene i dem puster på en mer naturlig måte.

De ovennevnte svakheter gjør seg dog i langt større grad gjeldende i det direkte etterfølgende album, "Koks i lasten", som virkelig er alt for overlesset - til tross for at DÉT album også har mange sekvenser og elementer jeg liker. Alt plottet Hergé kaster inn i de 62 sider kunne ha fungert bedre over to album. Og slutten med Max Bjævermose er fullstendig oppkonstruert og har ingenting med resten av historien å gjøre.

Det er en egoistisk ting å si, men på en måte er jeg glad for at Hergé gikk gjennom en personlig krise på slutten av 50-tallet. Det førte til at han tilnærmet seg serien fra et mer personlig perspektiv i de neste to album, "Tintin i Tibet" og "Castafiores juveler" (selv om assistentene selvsagt stadig var med). Både "Tibet" og "Juveler" er i mine øyne desiderte mesterverk, og ville uten tvil havnet på min liste over beste album utgitt på 60-tallet.
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Mesterius »

Gimli skrev: 17. sep 2022, 13:32
Mesterius skrev: 17. sep 2022, 12:46 Selvsagt, men sier man "beste album fra 50-tallet", impliserer det en historikk som henger sammen med de fransk-belgiske/europeiske tegneserier. Som jeg allerede har nevnt til Gimli (og som han har sagt seg enig i), synes jeg tittelen på kåringen mister mening hvis det så skal handle om alle lengre tegneseriehistorier. Da kan man like gjerne kalle den noe annet.

Og nå virker det jo som DÉT er det egentlige poenget med kåringen - at det skal handle om LENGRE tegneseriehistorier. Dét kom ikke frem i åpningsposten, som kun etterspurte "beste album".

(...)

Nå begynte jo ikke Vakse Viggo å komme i albumformat før på 60-tallet... men betyr det altså at Viggo hadde vært diskvalifisert selv om det hadde fantes album med serien fra 50-tallet? Et "album" inneholder jo gjerne korte humorserier også. ;)

Og hva skal være minimumskravet for en "lengre" serie? For meg hører Will Eisners "The Spirit" helt naturlig med på en liste over de beste tegneserier fra tidlig 50-tall -- og superboy har jo også inkludert Spirit på listen sin. Men Spirit består av 7 siders historier (som dog i en del tilfeller går over flere episoder, men likevel).

En annen ting jeg er nysgjerrig på: hvis det ikke er noe krav om "beste album", men kun "beste lange tegneseriehistorie", hvorfor er utgangspunktet akkurat 50-tallet?
Det er de her diskussioner, som gør at det bliver mindre sjovt at snakke om, hvad der er det bedste fra en given periode. Hvad må være med og hvad må ikke være med. Der er jo helt klart tegneserier, som ikke kan presses ind i en bestemt udgivelsesform, men som er fra den periode som diskuteres. Nogle tegneserier er lange sagaer, som ikke kan begrænses til konkrete historier. F.eks. Johnny Hazard. Men der er alligevel tale om historier, som løbende skifter, de har bare ikke et navn. Så kan man vælge mellem 3 muligheder a) serien må IKKE tages med, fordi den går ud over det konkrete årti, 2) Man lader senere albumnavne indkredse dele af historien og accepterer det, som et kriterie for at kunne opdele serien i konkrete historier eller 3) Man kan pege på at albummet først er trykt efter perioden, og derfor hører det ikke til i den givne periode.

For historier som er klart kortere end albumudgivelsen og derfor har meget mindre chance for at blive udnævnt, så kunne man jo også lade album afgrænse dele af historierne, og lade dele af serien deltage med album-navnet. F.eks. Spirit hvor albummene samler en række forskellige historier (nogle gange både fra 40'erne og 50'erne). Jeg har flere Spirit-ALBUM, hvor jeg lader dem indgå med den YNGSTE historie som årstal. F.eks. albummet; Sammy. Den har historier fra både 1949 og 1950. Dette album er i min bog "udgivet" i 1950, fordi det er det yngste årstal. Og så kan man jo lade albummet være med i konkurrencen (via album-formattet) så der bliver tale om et afgrænset antal historier, der føles mere fyldestgørende end en historie på 6-7 sider, blot fordi nogen mener, der SKAL vælges EN konkret historie, som bliver lidt "tam" fordi den er så kort.

Omvendt er det bare at udnævne serien under eet, uretfærdig, fordi det bliver en kunstners livsværk vejet op imod andre kunstneres enkelthistorier. Og hvis vi skal have den diskussion bliver rigtig mange diskvalificeret fordi de også har udgivet noget før og efter det årti vi har i fokus.

Så jeg appelere til en smule fleksibilitet, så vi kan få indblik i hinandens ynglings-læsning fra en given periode. Men jeg vil meget gerne have at vi søger at få indkredset nogle historier så det bliver peek-fortællinger og ikke livsværk vi søger at få klarlagt.
Det er pussig, men for en del tegneserier gir det mer mening for meg å snakke om perioder enn om spesifikke historier. Det kommer kanskje nettopp av at det kom så mange "episoder" av serien i løpet av et gitt år. Will Eisners The Spirit er en slik serie - årene 1946-51 er generelt helt sublime. Carl Barks' Anders And- og Onkel Joakim-historier fra ca. 1948-55 ser jeg også slik på. (Til tross for at jeg uten tvil kan utnevne massevis av konkrete historier av både Eisner og Barks hvis jeg går gjennom lister.) Serier som Splint og Tintin er enklere å skille ut i form av separate historier på grunn av formatet de er laget i.

Dog er jeg enig i at det blir litt urettferdig å sidestille disse lengre periodene av Eisner og Barks med spesifikke Tintin- og Splint-album. Da kan jeg heller snakke om favorittæraer på de serier også, hvor ting stilles i et litt større perspektiv. Tintin kunne f. eks. vært ca. 1934 til 1963. Franquins Splint & Co 1950 til 1968. Og så videre.

Det forekommer meg nok personlig litt selvmotsigende (og derfor litt forvirrende) at man kan nominere hele "album" (inklusive bøker) som samler avisserier på grunnlaget at (for eksempel) den ene historie i bindet er fra 1950. Ja, det er på sitt vis avgrensende at man kun nominerer innholdet i ett spesifikt album. Men gjør man det på den måte, f. eks. med det nevnte Spirit-album "Sammy", nominerer man jo på sitt vis stadig en periode av serien, snarere enn ett spesifikt verk (én historie). Dog i dette tilfelle en seleksjon fra perioden 1949-50, valgt ut av en dansk redaktør flere tiår senere.

Jeg antar at Will Eisner kan ha vært involvert i utvalget av serier, og dét er jo for så vidt et interessant poeng. Men det skiller seg likevel en god del fra en serie som f. eks. "Tournesol-mysteriet", som ble satt sammen til et ferdig album av Hergé og assistentene hans rett etter at den hadde gått som føljetong.
Brugeravatar
GoogaMooga
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 22972
Tilmeldt: 17. feb 2005, 21:38

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af GoogaMooga »

Hvis det er 1950'ernes bedste album, kan det vel ikke være så svært. Tegneserier, der udkom som album i det årti, er kvalificeret. Resten er bare udenomssnak.
"It's a mod, mod, mod, mod world, luv!" -- Twiggy
Gimli
Brugerniveau 5
Brugerniveau 5
Indlæg: 2234
Tilmeldt: 11. sep 2016, 17:31

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Gimli »

GoogaMooga skrev: 17. sep 2022, 16:12 Hvis det er 1950'ernes bedste album, kan det vel ikke være så svært. Tegneserier, der udkom som album i det årti, er kvalificeret. Resten er bare udenomssnak.
Og så bliver hele diskussionen begrænset til Europa. Amerikanske, Argentinske og Japanske serier (tror jeg) bliver udelukket for at komme i betragtning. Det samme gør Mumitrolden osv.
Gimli
Brugerniveau 5
Brugerniveau 5
Indlæg: 2234
Tilmeldt: 11. sep 2016, 17:31

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Gimli »

Mesterius skrev: 17. sep 2022, 14:19
Gimli skrev: 17. sep 2022, 11:41Jeg er nok lidt nysgerrig efter, at du ikke har Tournesol-mysteriet blandt dine favorit-Tintin album. Det er jo ikke min ynglings-serie, men det er trods alt det album jeg bedst kan lide af 50'ernes udgivelser?
Jeg hadde egentlig tenkt å ta med "Tournesol-mysteriet" også, og vurderte det en stund frem og tilbake. Det kan godt hende jeg ombestemmer meg, for det er et bra album på veldig mange måter. Men... det er også noe med dette Tintin-albumet som virker litt "kalkulert" på en måte de tidligere album ikke gjorde. Albumet føles noe overlesset hva miljø og bakgrunnsdetaljer angår, og preges i mine øyne litt for mye av at det er et "studioprodukt". Det var på dette tidspunkt Hergé virkelig begynte å gå opp i en slags hyperrealisme for settingene i serien sin, muliggjort av holdet med assistenter som hadde kommet til under den ambisiøse produksjonen av måneferden. Men jeg er ikke overbevist om at denne utviklingen egentlig var så viktig eller nødvendig for Tintin-serien generelt; og det kan stilles spørsmål ved hvor mye godt den førte med seg. Plottet i "Tournesol-mysteriet" virker også på sitt vis mer "kontrollert" enn før, det er så mye som hele tiden skal stappes inn. De tidligere album har tidvis svakheter i pacing (noe som ofte henger sammen med føljetongformen de ble tegnet for, i noen tilfeller daglige striper), men historiene i dem puster på en mer naturlig måte.

De ovennevnte svakheter gjør seg dog i langt større grad gjeldende i det direkte etterfølgende album, "Koks i lasten", som virkelig er alt for overlesset - til tross for at DÉT album også har mange sekvenser og elementer jeg liker. Alt plottet Hergé kaster inn i de 62 sider kunne ha fungert bedre over to album. Og slutten med Max Bjævermose er fullstendig oppkonstruert og har ingenting med resten av historien å gjøre.

Det er en egoistisk ting å si, men på en måte er jeg glad for at Hergé gikk gjennom en personlig krise på slutten av 50-tallet. Det førte til at han tilnærmet seg serien fra et mer personlig perspektiv i de neste to album, "Tintin i Tibet" og "Castafiores juveler" (selv om assistentene selvsagt stadig var med). Både "Tibet" og "Juveler" er i mine øyne desiderte mesterverk, og ville uten tvil havnet på min liste over beste album utgitt på 60-tallet.
I samme øjeblik du nævner; Koks i lasten - er jeg klar over, hvad det er du mener. For det album har alle dage - for mig - virket som om, at den primære ide, var at læseren skulle rundt i hele Tintin universet i et enkelt album, og at der ikke var så meget historie i albummet. Og det kan godt være, at tendensen allerede kan spottes i Tournesol-mysteriet. (Selv om det ikke er en oplevelse, jeg selv har). Tak for afklaringen Mesterius.
Asger Pedersen
Brugerniveau 3
Brugerniveau 3
Indlæg: 875
Tilmeldt: 28. sep 2006, 22:53
Geografisk sted: Le grand de l'Oiseaux a la Gare

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Asger Pedersen »

Her har været en rigtig fed diskusion om definitioner, spændende at læse, selvom vi har haft den i andre tråde før. Denne tråd udspringer jo af Antæus’ indlæg i tråden om franske album, hvor han foreslår, at vi hver især kårer 50ernes bedste album. Her har Eternaut allerede været oppe at vende, som hverken er fransksproget eller oprindeligt et album. Min definition ville så være: Den bedste 50er-tegneserieudgivet i album (ikke begrænset til at den er udgivet i album i 50erne).
Nu har tråden jo allerede affødt flere andre tråde om bl.a. 60erne, så debatten blomstrer… :D
Don't take life serious, it ain't nohow permanent.
Pogo Possum

www.willy-centret.dk
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Mesterius »

Asger Pedersen skrev: 17. sep 2022, 19:25 Her har været en rigtig fed diskusion om definitioner, spændende at læse, selvom vi har haft den i andre tråde før. Denne tråd udspringer jo af Antæus’ indlæg i tråden om franske album, hvor han foreslår, at vi hver især kårer 50ernes bedste album. Her har Eternaut allerede været oppe at vende, som hverken er fransksproget eller oprindeligt et album. Min definition ville så være: Den bedste 50er-tegneserieudgivet i album (ikke begrænset til at den er udgivet i album i 50erne).
Jo, den definisjonen fungerer godt i forhold til kriteriene denne kåringen har vist seg å ha. :) Den er til og med litt mer fleksibel. Med "den beste 50er-tegneserie" åpnes det jo også opp for humorstriper som Schulz' Radiserne. Og forøvrig har vi Walt Kellys Pogo, en særegen krysning mellom gagstripe og føljetong.

Men jeg er også tilhenger av at man kan nominere en god historie uavhengig av om den har vært utgitt i "album", hvis kriteriene først skal være så åpne.
Gimli
Brugerniveau 5
Brugerniveau 5
Indlæg: 2234
Tilmeldt: 11. sep 2016, 17:31

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Gimli »

Tak for Asgers og Mesterius sidste indlæg. Det er netop sådan en definition der åbner valgmulihederne på en fleksibel måde.

Og der er da heldigvis blevet nævnt en del amerikanske udgivelser, jeg måske skulle til at kigge efter; Prins Valiant, Li'l Abner, Pogo og Radiserne. Pogo bliver nok den vanskeligste at få fat i - men tak for inspirationen. Og så må jeg ikke glemme Mumitrolden. Det er derfor jeg synes det er sjovt at diskuterer lister - der er altid andre tegneserier, end dem man selv har, som kommer ind i "interessefeltet".
Brugeravatar
Antaeus
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 9406
Tilmeldt: 29. mar 2005, 20:08
Geografisk sted: Langtbortistan, Vest for Ærø

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Antaeus »

Gimli skrev: 17. sep 2022, 20:07 Tak for Asgers og Mesterius sidste indlæg. Det er netop sådan en definition der åbner valgmulihederne på en fleksibel måde.

Og der er da heldigvis blevet nævnt en del amerikanske udgivelser, jeg måske skulle til at kigge efter; Prins Valiant, Li'l Abner, Pogo og Radiserne. Pogo bliver nok den vanskeligste at få fat i - men tak for inspirationen. Og så må jeg ikke glemme Mumitrolden. Det er derfor jeg synes det er sjovt at diskuterer lister - der er altid andre tegneserier, end dem man selv har, som kommer ind i "interessefeltet".
Man kunne i sin tid få Tove Jansson Mumi i en engelsk deluxe udgave (alle hendes historier) til lidt over 300 kr., den har jeg. Nu kan jeg kun se deluxe 2 af Lars Jansson.
Kæmp for Paul Murrys Samlede Værker
[url]viewtopic.php?f=4&t=16720/url]
Mesterius
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. maj 2018, 01:13

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Mesterius »

Gimli skrev: 17. sep 2022, 20:07 Tak for Asgers og Mesterius sidste indlæg. Det er netop sådan en definition der åbner valgmulihederne på en fleksibel måde.

Og der er da heldigvis blevet nævnt en del amerikanske udgivelser, jeg måske skulle til at kigge efter; Prins Valiant, Li'l Abner, Pogo og Radiserne. Pogo bliver nok den vanskeligste at få fat i - men tak for inspirationen. Og så må jeg ikke glemme Mumitrolden. Det er derfor jeg synes det er sjovt at diskuterer lister - der er altid andre tegneserier, end dem man selv har, som kommer ind i "interessefeltet".
Jeg eier ikke så mye av Walt Kellys Pogo selv, bortsett fra de norske (!) utgivelser fra 2008-2010, som ble oversatt av selveste Valdemar Hepstein (alias Tor Lier) til de norske hefter og album med Tommy og Tigern (alias Steen og Stoffer) som kom i de årene. Det kom også et album i Seriesamlerklubben i 2009 med striper samlet fra Tommy og Tigern-bladene (vist under).

Ellers har jeg en av de gamle softcover-bøker med Pogo fra Fantagraphics. Så vidt jeg hører er dog de nye hardcoverbøkene fra Fanta virkelig flotte utgivelser.

Billede
Gimli
Brugerniveau 5
Brugerniveau 5
Indlæg: 2234
Tilmeldt: 11. sep 2016, 17:31

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Gimli »

Tak for oplysningen. Fanthagraphics ser ud til stadig at have serien til salg.
Brugeravatar
Antaeus
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 9406
Tilmeldt: 29. mar 2005, 20:08
Geografisk sted: Langtbortistan, Vest for Ærø

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Antaeus »

Årtiets album:
Blake og Mortimer - Det gule mærke
Kæmp for Paul Murrys Samlede Værker
[url]viewtopic.php?f=4&t=16720/url]
Brugeravatar
Erling Søby
Brugerniveau 4
Brugerniveau 4
Indlæg: 1837
Tilmeldt: 19. aug 2008, 13:31

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Erling Søby »

Antaeus:
Årtiets album: Blake og Mortimer - Det gule mærke
Ja, enig.
"Did you miss me?"
- Jim Moriarty
Brugeravatar
Antaeus
Brugerniveau 7
Brugerniveau 7
Indlæg: 9406
Tilmeldt: 29. mar 2005, 20:08
Geografisk sted: Langtbortistan, Vest for Ærø

Re: 1950'ernes bedste album - subjektive oplevelser

Indlæg af Antaeus »

Erling Søby skrev: 24. sep 2022, 23:32 Antaeus:
Årtiets album: Blake og Mortimer - Det gule mærke
Ja, enig.
Sådan som du skrev dit første indlæg så troede jeg egentlig du havde valgt Tintin Tournesolmysteriet i 1956 (som også er fremragende).
Eller skal det forstås at du nævner begge, men ikke tager stilling?
Kæmp for Paul Murrys Samlede Værker
[url]viewtopic.php?f=4&t=16720/url]
Besvar