Omvendt kan man sige, at det er underligt, at et trykformat skal afgøre, om en tegneserie er værdig til at optræde på listen eller ej. Alle album fra 1950'erne er jo først og fremmest lavet til at blive bragt som føljeton i en ugeblad med 1-2 sider ad gangen. , og nøjagtig det samme gælder jo avisernes søndagssider - så hvorfor ikke bare lade ALLE længere tegneseriefortællinger tælle med, uanset om de oprindelig er udgivet som album, hæfte eller på avisernes tegneseriesider? Så kan man også få plads til f.eks. Carl Barks' Onkel Joakim-historier eller en lang Li'l Abner-historie (selv om de bedste er fra 1940erne).Mesterius skrev: ↑17. sep 2022, 12:46 [quote="Frank Madsen" post_id=224863 time=<a href="tel:1663408949">1663408949</a> user_id=4]
[quote=Mesterius post_id=224844 time=<a href="tel:1663315681">1663315681</a> user_id=19012]
Personlig synes jeg det blir pussig å ta inn serier som Prins Valiant og Johnny Hazard i en slik kåring. For det første er det ikke snakk om tradisjonelle albumserier slik som Tintin. Men for det andre, og viktigere: når man kårer f. eks. "1950; Prins Valiant - Krig og Kærlighed" som et av 50-årenes beste album, så er det jo ikke snakk om et album som utkom på 50-tallet (slik tilfellet er med nevnte album av Splint, Tintin, osv). Det dreier seg om senere opptrykk av avisstriper som gikk i amerikanske aviser på 50-tallet.
Jeg synes en kåring av 1950-årenes beste album skal dreie seg om tegneserier som utkom i albumformat i løpet av dette tiåret.
[/quote]
Selvsagt, men sier man "beste album fra 50-tallet", impliserer det en historikk som henger sammen med de fransk-belgiske/europeiske tegneserier. Som jeg allerede har nevnt til Gimli (og som han har sagt seg enig i), synes jeg tittelen på kåringen mister mening hvis det så skal handle om alle lengre tegneseriehistorier. Da kan man like gjerne kalle den noe annet.
Og nå virker det jo som DÉT er det egentlige poenget med kåringen - at det skal handle om LENGRE tegneseriehistorier. Dét kom ikke frem i åpningsposten, som kun etterspurte "beste album".
[quote=Gimli post_id=224861 time=<a href="tel:1663407772">1663407772</a> user_id=18944]
[quote=Gimli post_id=224854 time=<a href="tel:1663354578">1663354578</a> user_id=18944]
[quote=Mesterius post_id=224846 time=<a href="tel:1663319102">1663319102</a> user_id=19012]
Men da kan denne kåringen like godt handle om 1950-årenes beste tegneserie. Det er ingen grunn til å trekke frem albumformatet spesifikt.
Når man sier "beste album" fra et tiår, synes jeg det naturlig etterspør faktiske albumserier fra æraen.
[/quote]
Point taken. Det er så årtiets bedste tegneserie.
[/quote]
Måske skulle jeg have skrevet; Årtiets bedste tegneseriehistorie.
[/quote]
Nå begynte jo ikke Vakse Viggo å komme i albumformat før på 60-tallet... men betyr det altså at Viggo hadde vært diskvalifisert selv om det hadde fantes album med serien fra 50-tallet? Et "album" inneholder jo gjerne korte humorserier også.
Og hva skal være minimumskravet for en "lengre" serie? For meg hører Will Eisners "The Spirit" helt naturlig med på en liste over de beste tegneserier fra tidlig 50-tall -- og superboy har jo også inkludert Spirit på listen sin. Men Spirit består av 7 siders historier (som dog i en del tilfeller går over flere episoder, men likevel).
En annen ting jeg er nysgjerrig på: hvis det ikke er noe krav om "beste album", men kun "beste lange tegneseriehistorie", hvorfor er utgangspunktet akkurat 50-tallet?
[/quote]
Det er de her diskussioner, som gør at det bliver mindre sjovt at snakke om, hvad der er det bedste fra en given periode. Hvad må være med og hvad må ikke være med. Der er jo helt klart tegneserier, som ikke kan presses ind i en bestemt udgivelsesform, men som er fra den periode som diskuteres. Nogle tegneserier er lange sagaer, som ikke kan begrænses til konkrete historier. F.eks. Johnny Hazard. Men der er alligevel tale om historier, som løbende skifter, de har bare ikke et navn. Så kan man vælge mellem 3 muligheder a) serien må IKKE tages med, fordi den går ud over det konkrete årti, 2) Man lader senere albumnavne indkredse dele af historien og accepterer det, som et kriterie for at kunne opdele serien i konkrete historier eller 3) Man kan pege på at albummet først er trykt efter perioden, og derfor hører det ikke til i den givne periode.
For historier som er klart kortere end albumudgivelsen og derfor har meget mindre chance for at blive udnævnt, så kunne man jo også lade album afgrænse dele af historierne, og lade dele af serien deltage med album-navnet. F.eks. Spirit hvor albummene samler en række forskellige historier (nogle gange både fra 40'erne og 50'erne). Jeg har flere Spirit-ALBUM, hvor jeg lader dem indgå med den YNGSTE historie som årstal. F.eks. albummet; Sammy. Den har historier fra både 1949 og 1950. Dette album er i min bog "udgivet" i 1950, fordi det er det yngste årstal. Og så kan man jo lade albummet være med i konkurrencen (via album-formattet) så der bliver tale om et afgrænset antal historier, der føles mere fyldestgørende end en historie på 6-7 sider, blot fordi nogen mener, der SKAL vælges EN konkret historie, som bliver lidt "tam" fordi den er så kort.
Omvendt er det bare at udnævne serien under eet, uretfærdig, fordi det bliver en kunstners livsværk vejet op imod andre kunstneres enkelthistorier. Og hvis vi skal have den diskussion bliver rigtig mange diskvalificeret fordi de også har udgivet noget før og efter det årti vi har i fokus.
Så jeg appelere til en smule fleksibilitet, så vi kan få indblik i hinandens ynglings-læsning fra en given periode. Men jeg vil meget gerne have at vi søger at få indkredset nogle historier så det bliver peek-fortællinger og ikke livsværk vi søger at få klarlagt.