SERIELAND - fordi vi elsker tegneserier

Carsten Søndergaard skrev:Dertil kommer vel, at Egmont i Norge med det udbredte postordre-/klubsalg har nemmere ved at håndtere nummererede udgivelser. Det er sådan set logistisk forståeligt.

Den logikken passer ikke helt her, for Egmont har tradisjonelt ikke hatt postordre-/abonnementssalg på de vanlige albumene sine (sett bort fra Tegneseriebokklubben og Seriesamlerklubben i hardcover, men det var aldri særlig fokus på numre der). Og norske softcoveralbum var tidligere også vært svært vanskelige å få tak i etter den opprinnelige utsalgstiden i dagligvarebutikker. Det er først de siste 3-4 årene Egmont også har gjort albumene sine tilgjengelige for bok- og netthandler (dvs. at de nå trykker en del av opplaget med kioskstrekkoder, og en del uten). Vanlige Egmont-album i nettsalg var nærmest uhørt så sent som i 2016.

At de valgte å la Lucky Luke-spesialene inngå i hovedserien, var nok ganske enkelt for å øke sjansene for at samlere som allerede har de tidligere 70+ numrene også vil kjøpe dette. Men lo and behold: like etter viste nye tilbakemeldinger fra kioskene at kunder i dag ofte er MER skeptiske til å kjøpe et album med et høyt nummer, ettersom man da gjerne føler at man går glipp av tidligere handling eller plott (dette fortalte Kjetil Johnsen på Serienetts Facebook-gruppe). Så fra da av valgte man plutselig å ikke lenger nummerere Sprint Spesial. Og Egmonts softcover-bøker med Blueberry ble uten nummer midt i utgivelsesrekken.

Carsten Søndergaard skrev:Ja, man kan jo hurtigt blive fanget i en strategi, som ikke er holdbar, efterhånden som tingene udvikler sig. Man må også sige, at Dupuis ikke selv har været særligt stringente med Spirou-udgivelserne, som på et tidspunkt blev en slags kollektion under overtitlen "Spirou et Fantasio vu par....[serieskabernavn]". Men nu har de i mange tilfælde strøget "et Fantasio" og også "vu par", så alt er mere selvstændige udgivelser.

Eller når det kommer helt ud på overdrevet, hvor et specialalbum "med" Spirou (selv om det egentlig ikke er det, men på en måde alligevel, det forklarer hvordan Rob-Vel fik idéen til Spirou) som "Il s'appelait Ptirou" i løbet af nogle år udvikler sig til en selvstændig serie med titlen "Mademoiselle J". Hvis Cobolt (eller Egmont i Norge) havde været hurtig med at udgive det, kunne man være i problemer. Nu genudgives det grundlæggende album som "Mademoiselle J 1", og der bliver formentlig fem bind i serien. Hvert bind foregår i et nyt årti, fra 1929 til sidst i 1960'erne. I øvrigt helt utrolig charmerende tegnet og fortalt, så Cobolt starter serien, når der foreligger lidt flere bind.

Denne serien høres interessant ut. Hvor mange album foreligger til nå, og når tenker Cobolt å begynne å utgi den?

Mesterius skrev:

Carsten Søndergaard skrev:Dertil kommer vel, at Egmont i Norge med det udbredte postordre-/klubsalg har nemmere ved at håndtere nummererede udgivelser. Det er sådan set logistisk forståeligt.

Den logikken passer ikke helt her, for Egmont har tradisjonelt ikke hatt postordre-/abonnementssalg på de vanlige albumene sine (sett bort fra Tegneseriebokklubben og Seriesamlerklubben i hardcover, men det var aldri særlig fokus på numre der). Og norske softcoveralbum var tidligere også vært svært vanskelige å få tak i etter den opprinnelige utsalgstiden i dagligvarebutikker. Det er først de siste 3-4 årene Egmont også har gjort albumene sine tilgjengelige for bok- og netthandler (dvs. at de nå trykker en del av opplaget med kioskstrekkoder, og en del uten). Vanlige Egmont-album i nettsalg var nærmest uhørt så sent som i 2016.

At de valgte å la Lucky Luke-spesialene inngå i hovedserien, var nok ganske enkelt for å øke sjansene for at samlere som allerede har de tidligere 70+ numrene også vil kjøpe dette. Men lo and behold: like etter viste nye tilbakemeldinger fra kioskene at kunder i dag ofte er MER skeptiske til å kjøpe et album med et høyt nummer, ettersom man da gjerne føler at man går glipp av tidligere handling eller plott (dette fortalte Kjetil Johnsen på Serienetts Facebook-gruppe). Så fra da av valgte man plutselig å ikke lenger nummerere Sprint Spesial. Og Egmonts softcover-bøker med Blueberry ble uten nummer midt i utgivelsesrekken.

Tak for denne opdatering af forholdene på det norske seriemarked, som set fra Danmark i årtier har forekommet ret så gådefulde!

Det virker ærlig talt fornuftigt at tro at ekstremt høje numre på nye udgivelser i en serie, som har levet i mange årtier, kan skræmme nye læsere og samlere og ende med kun at være relevant for meget gamle samlere, som i sagens natur med tiden vil blive færre og færre.

Mesterius skrev:Denne serien høres interessant ut. Hvor mange album foreligger til nå, og når tenker Cobolt å begynne å utgi den?

Lige nu foreligger bind 1 og 2, hvor bind 1 altså bortset fra forsiden er identisk med den oprindelige udgave at "Ptirou". Den nye udgave af bind 1 og det helt nye bind 2 udkom på fransk i sidste uge. Bind 2 involverer blandt andet Le Mans-løbet i 1938, det sidste der blev kørt før ti års pause på grund af krigen.

Cobolt starter udgivelsen, så snart vi har vished for takten for de følgende bind. Så der ikke bliver alt for længe imellem dem.

Det store spørgsmål er hvad "Splint" skal hedde som en dansk pendant til "Ptirou". Pslint? Plsint? Han kan dårligt hedde "Sprint" (som Spirou jo hedder på norsk), for det hedder han på dansk i sin hemmelige identitet i "Splint i Sovjetunionen", der snart udkommer (hvor Kvik hedder Kvikovich

Her er forsiden på bind 2.

Carsten Søndergaard skrev:Det store spørgsmål er hvad "Splint" skal hedde som en dansk pendant til "Ptirou". Pslint? Plsint?

Hvad med Plint?

Ozymandias Rex skrev:

Carsten Søndergaard skrev:Det store spørgsmål er hvad "Splint" skal hedde som en dansk pendant til "Ptirou". Pslint? Plsint?

Hvad med Plint?

Udmærket forslag

Carsten Søndergaard skrev:

Mesterius skrev:

Carsten Søndergaard skrev:Dertil kommer vel, at Egmont i Norge med det udbredte postordre-/klubsalg har nemmere ved at håndtere nummererede udgivelser. Det er sådan set logistisk forståeligt.

Den logikken passer ikke helt her, for Egmont har tradisjonelt ikke hatt postordre-/abonnementssalg på de vanlige albumene sine (sett bort fra Tegneseriebokklubben og Seriesamlerklubben i hardcover, men det var aldri særlig fokus på numre der). Og norske softcoveralbum var tidligere også vært svært vanskelige å få tak i etter den opprinnelige utsalgstiden i dagligvarebutikker. Det er først de siste 3-4 årene Egmont også har gjort albumene sine tilgjengelige for bok- og netthandler (dvs. at de nå trykker en del av opplaget med kioskstrekkoder, og en del uten). Vanlige Egmont-album i nettsalg var nærmest uhørt så sent som i 2016.

At de valgte å la Lucky Luke-spesialene inngå i hovedserien, var nok ganske enkelt for å øke sjansene for at samlere som allerede har de tidligere 70+ numrene også vil kjøpe dette. Men lo and behold: like etter viste nye tilbakemeldinger fra kioskene at kunder i dag ofte er MER skeptiske til å kjøpe et album med et høyt nummer, ettersom man da gjerne føler at man går glipp av tidligere handling eller plott (dette fortalte Kjetil Johnsen på Serienetts Facebook-gruppe). Så fra da av valgte man plutselig å ikke lenger nummerere Sprint Spesial. Og Egmonts softcover-bøker med Blueberry ble uten nummer midt i utgivelsesrekken.

Tak for denne opdatering af forholdene på det norske seriemarked, som set fra Danmark i årtier har forekommet ret så gådefulde!

Det virker ærlig talt fornuftigt at tro at ekstremt høje numre på nye udgivelser i en serie, som har levet i mange årtier, kan skræmme nye læsere og samlere og ende med kun at være relevant for meget gamle samlere, som i sagens natur med tiden vil blive færre og færre.

Ja, jeg tenker også at det er logisk. Men samtidig sender Egmont stadig blandede signaler på dette området. Sprint Spesial og Blueberry er nå unummererte, men Lucky Luke-spesialene utgis stadig som en del av hovedserien, med samme norske nummerering som alltid.

Og forbløffende nok valgte Egmont også å beholde numrene på de klassiske Splint & Co-albumene av Franquin som ble gjenutgitt tidligere i år. Da denne nyutgivelsen av Franquins Sprint ble annonsert i fjor, snakket Kjetil Johnsen om at de så for seg å utgi albumene unummererte, men kanskje skrive det opprinnelige belgiske årstallet for hvert album på ryggen. Men i siste instans endte "Trollmannen i Champignac" og "Kampen om arven" altså med å beholde sine gamle norske numre likevel... så førstnevnte er album nr. 30 og sistnevnte er nr. 7.

ultindenstore skrev:

Optimized-IMG_20200607_224437264.jpg

Der blev lavet manuskript og tegnet sider til en anden TIntinhistorie i 1960. Den skulle Herge have lavet med anden manuskriptforfatter og assistent. Herge tegnede 8 sider af historien men droppede projektet, pga. han syntes den mindede for meget om Tintin og det hemmelige våben/tournisol affæren.
Men rygterne siger at den måske bliver udgivet. Måske fuldtendt af en eller anden tegner.
Muligvis Yves Rodier. Men det er vist på ingen måde sikkert.
foreløbigt kan man se forsiden. Om den er udgivet på nuværende tidspunkt ved jeg ikke.
Er det mon kun opslaget der kan skaffe på Amazon og andre internet shops?
Her kan i se omslaget til denne ukendte historie:

Til iltindenstore - Gider du godt lade være med at poste noget som ovenstående? Det er ikke en anmeldelse, og jeg er træt af, at du bare poster uden at tænke dig om.

mvh.