Ska' du ha' hele det run af Knold og Tot? Eller overvejer du, ligesom jeg, kun at samle på de hæfter, der har talebobler? Der er mange penge at spare derved, og fjernelsen af de oprindelige talebobler må betragtes som en bastardisering af tegneseriekunsten, så det er værd at overveje. Men kan man overvinde sit hang-up med kun at have tekst nedenfor billederne, er der til gengæld Rudolph Dirks, og ham ser vi ikke så tit. Faktisk aldrig.
Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
- GoogaMooga
- Brugerniveau 7
- Indlæg: 23017
- Tilmeldt: 17. feb 2005, 21:38
Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
"It's a mod, mod, mod, mod world, luv!" -- Twiggy
Re: Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
Mange flotte julehefter med undertekster. Og i Norge kommer både Knoll og Tott, og Kapteinens jul hvert år.
- Vedhæftede filer
-
- jul vang.jpg (56.65 KiB) Vist 1477 gange
-
- jul hauk.jpg (61.53 KiB) Vist 1477 gange
-
- jul fin.jpg (52.72 KiB) Vist 1477 gange
-
- jul dirks.jpg (75.47 KiB) Vist 1477 gange
Re: Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
Ja, du får svært mye Rudolph (og John) Dirks hvis du kjøper opp de eldre årgangene av det norske Kapteinens jul-juleheftet. Spesielt de første årgangene, 1987-1999. Etter det var det dessverre en lengre periode der man brukte tracinger av gamle seriesider istedenfor ekte vare, ettersom ugiveren hadde problemer med å finne trykkmateriale. Det er disse tracinger Forlaget Zoom utga noen eksempler på i Danmark under tittelen "Kaptajnen og ungerne". Men de siste to år har det norske julehefte faktisk igjen brukt originale seriesider av R. og J. Dirks. Det kan virke som de også har funnet noen nye trykkelementer i det siste, for 2020-juleheftet inneholdt en lang sammenhengende sekvens av originale The Captain and the Kids-sider fra 1969 som aldri har vært trykket i et julehefte før.
Re: Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
Ops! Det var 1968 sekvensen jeg tenkte på var fra.Mesterius skrev: ↑5. maj 2021, 23:28Ja, du får svært mye Rudolph (og John) Dirks hvis du kjøper opp de eldre årgangene av det norske Kapteinens jul-juleheftet. Spesielt de første årgangene, 1987-1999. Etter det var det dessverre en lengre periode der man brukte tracinger av gamle seriesider istedenfor ekte vare, ettersom ugiveren hadde problemer med å finne trykkmateriale. Det er disse tracinger Forlaget Zoom utga noen eksempler på i Danmark under tittelen "Kaptajnen og ungerne". Men de siste to år har det norske julehefte faktisk igjen brukt originale seriesider av R. og J. Dirks. Det kan virke som de også har funnet noen nye trykkelementer i det siste, for 2020-juleheftet inneholdt en lang sammenhengende sekvens av originale The Captain and the Kids-sider fra 1969 som aldri har vært trykket i et julehefte før.
Re: Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
Det er faktisk mye annet ved Hjemmets gamle utgivelser av Knoll og Tott som kan sees som en bastardisering. I noen av heftene fra 80-tallet, da de trykket sider fra slutten av 40-tallet tegnet av Harold H. Knerr, utvidet de Knerrs ruter med ekstra 'luft' til høyre og venstre. Hvorfor? Fordi "aspect ratio" på Knoll og Tott-sidene fra disse årene ikke helt passet til julehefteformatet. Det vil si, de kunne helt fint ha trykket dem uendret, men da ville det - gud forby! - ha blitt en liten marg til høyre og/eller venstre...GoogaMooga skrev: ↑25. apr 2021, 00:36 Ska' du ha' hele det run af Knold og Tot? Eller overvejer du, ligesom jeg, kun at samle på de hæfter, der har talebobler? Der er mange penge at spare derved, og fjernelsen af de oprindelige talebobler må betragtes som en bastardisering af tegneseriekunsten, så det er værd at overveje.
Hvis du leser disse sidene slik Hjemmet trykket dem på 80-tallet, ser det ut som Knerr nærmest mistet evnen til å komponere et bilde. Det var først når de samme sider begynte å komme i nyopptrykk i Knoll og Tott-juleheftet for 3-4 år siden at jeg endelig fikk lese dem slik Knerr tegnet dem. (Da trykket Egmont endelig sidene i opprinnelig format, og med marg... og tenk, ikke en eneste leser klaget på det!) Det gjorde en enorm forskjell. Originalrutene til Knerr er tettpakket med detaljer og presist komponert, helt frem til de siste sidene i 1949. Men det skulle man ikke tro når man leser julehefteutgavene fra 80-tallet.
- GoogaMooga
- Brugerniveau 7
- Indlæg: 23017
- Tilmeldt: 17. feb 2005, 21:38
Re: Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
Forfærdeligt, hvad forlagsredaktører kan finde på af unoder...Mesterius skrev: ↑7. maj 2021, 09:13Det er faktisk mye annet ved Hjemmets gamle utgivelser av Knoll og Tott som kan sees som en bastardisering. I noen av heftene fra 80-tallet, da de trykket sider fra slutten av 40-tallet tegnet av Harold H. Knerr, utvidet de Knerrs ruter med ekstra 'luft' til høyre og venstre. Hvorfor? Fordi "aspect ratio" på Knoll og Tott-sidene fra disse årene ikke helt passet til julehefteformatet. Det vil si, de kunne helt fint ha trykket dem uendret, men da ville det - gud forby! - ha blitt en liten marg til høyre og/eller venstre...GoogaMooga skrev: ↑25. apr 2021, 00:36 Ska' du ha' hele det run af Knold og Tot? Eller overvejer du, ligesom jeg, kun at samle på de hæfter, der har talebobler? Der er mange penge at spare derved, og fjernelsen af de oprindelige talebobler må betragtes som en bastardisering af tegneseriekunsten, så det er værd at overveje.
Hvis du leser disse sidene slik Hjemmet trykket dem på 80-tallet, ser det ut som Knerr nærmest mistet evnen til å komponere et bilde. Det var først når de samme sider begynte å komme i nyopptrykk i Knoll og Tott-juleheftet for 3-4 år siden at jeg endelig fikk lese dem slik Knerr tegnet dem. (Da trykket Egmont endelig sidene i opprinnelig format, og med marg... og tenk, ikke en eneste leser klaget på det!) Det gjorde en enorm forskjell. Originalrutene til Knerr er tettpakket med detaljer og presist komponert, helt frem til de siste sidene i 1949. Men det skulle man ikke tro når man leser julehefteutgavene fra 80-tallet.
"It's a mod, mod, mod, mod world, luv!" -- Twiggy
Re: Har julehæfterne uden talebobler nogen kulturel værdi?
Ja, det er det virkelig. Og du skal ikke lenger tilbake enn til Knold og Tot-juleheftet fra 2013 (eller deromkring) for å finne Knerr-sider fra 30-tallet der mange av rutene regelrett er klippet i to og går over flere linjer. Alt fordi en eller annen redaktør hadde bestemt at juleheftet det året skulle ha en spesiell layout med marg øverst på hver side (og da måtte man kun ha tre ruterader, ikke fire). De siste år har Egmont heldigvis trykket Knerrs seriesider uredigerte.GoogaMooga skrev: ↑7. maj 2021, 16:25Forfærdeligt, hvad forlagsredaktører kan finde på af unoder...Mesterius skrev: ↑7. maj 2021, 09:13Det er faktisk mye annet ved Hjemmets gamle utgivelser av Knoll og Tott som kan sees som en bastardisering. I noen av heftene fra 80-tallet, da de trykket sider fra slutten av 40-tallet tegnet av Harold H. Knerr, utvidet de Knerrs ruter med ekstra 'luft' til høyre og venstre. Hvorfor? Fordi "aspect ratio" på Knoll og Tott-sidene fra disse årene ikke helt passet til julehefteformatet. Det vil si, de kunne helt fint ha trykket dem uendret, men da ville det - gud forby! - ha blitt en liten marg til høyre og/eller venstre...GoogaMooga skrev: ↑25. apr 2021, 00:36 Ska' du ha' hele det run af Knold og Tot? Eller overvejer du, ligesom jeg, kun at samle på de hæfter, der har talebobler? Der er mange penge at spare derved, og fjernelsen af de oprindelige talebobler må betragtes som en bastardisering af tegneseriekunsten, så det er værd at overveje.
Hvis du leser disse sidene slik Hjemmet trykket dem på 80-tallet, ser det ut som Knerr nærmest mistet evnen til å komponere et bilde. Det var først når de samme sider begynte å komme i nyopptrykk i Knoll og Tott-juleheftet for 3-4 år siden at jeg endelig fikk lese dem slik Knerr tegnet dem. (Da trykket Egmont endelig sidene i opprinnelig format, og med marg... og tenk, ikke en eneste leser klaget på det!) Det gjorde en enorm forskjell. Originalrutene til Knerr er tettpakket med detaljer og presist komponert, helt frem til de siste sidene i 1949. Men det skulle man ikke tro når man leser julehefteutgavene fra 80-tallet.