Men i alle dager, Carsten! Dette skulle du jo ha nevnt i tråden min i fjor, "Forfallet i Hergés tegninger på 60- og 70-tallet: hvor mye kan tilskrives Bob de Moor?" Der spekulerte jeg nettopp i hvor mye de siste to, fullførte album (især Picaroerne) ble påvirket av at Bob de Moor fikk mer ansvar. Michael Farr har også en klar teori i "Tintin - En rejse gennem Hergés univers" om at de Moor tegnet betydelig mer enn tidligere allerede i Rute 714 til Sydney. Og i Tintinism-årboken 2020 er det altså dokumentasjon på dette, direkte fra de Moor selv.Carsten Søndergaard skrev: ↑14. maj 2022, 23:22Humlen i alt det er nok, at Hergé ikke rigtig interesserede sig for sine figurer længere sidst i 60'erne. I Tintinism-årbogen 2020 var der en interessant artikel med en række citater af Bob De Moor om, hvordan samarbejdet på tegnestuen fungerede på den tid, og hvordan han og andre fik langt mere frie hænder under udarbejdelsen af både Rute 714 og Picaroerne. Hvilket var årsagen til (som artiklen giver eksempler på), at der kom langt mere "flamsk humor" og mindre "fransk humor" i de to sidste album, og at der ikke skete nogen nævneværdig videreudvikling af figurer eller temaer.Mesterius skrev: ↑14. maj 2022, 12:27Så Tintin brukte disse buksene både i "Tintin og hajsøen" og (ugh!) i "Tintin og picaroerne". Jeg må lure på om figurene med tiden føltes mindre levende for Hergé etter hvert som Raymond Leblanc kommersialiserte Tintin og jobbet med å ekspandere tegneserien til en "franchise" utover 50-, 60- og 70-tallet. Jeg mistenker at Hergé ikke nødvendigvis ville ha bøyd seg for krav om å forandre klesstilen på Tintin så radikalt i tidligere tiår. I hvert fall ikke i den grad at det også skjedde i hans egne arbeider.
Kan du utdype på hvilke måter medarbeiderne i studioet fikk friere hender? Handlet det spesifikt om tegnearbeidet, eller var de Moor og andre også involvert i å utforme sekvenser og handling på manus-/bildemanusstadiet? Nevnte de Moor forresten at han var med på å tusje selve figurene?
Sammenligningen mellom "flamsk humor" og "fransk humor" er også interessant; hva legges i dette? Hvis jeg skal sammenligne humoren og fortellestilen i Sydney og Picaroerne med tidligere album, vil jeg kanskje først og fremst si at den fremstår mindre subtil.
Ja, skissene til Alfa-kunsten er vel dokumentert å være Hergés arbeid 100%? De tre nesten ferdige blyantskisser til side 1-3 er fulle av liv, og det samme er mange av råskissene. Idéen er kanskje også mer interessant enn ikke bare Picaroerne, men også Sydney (det vil si, jeg liker jo Sydney, men den har en meget enkel grunnidé hvis du ser bort fra tvisten med romvesenet). Og humoren i handling og dialog føles mer som de eldre album til og med Castafiores juveler.Carsten Søndergaard skrev: ↑14. maj 2022, 23:22 Angiveligt skal Hergé have udtalt, at hvis ikke han kom på en rigtig god historie efter Picaroerne, ville han lægge Tintin i graven. Men så kom han på Alfa-historien, og den er jo grundlæggende interessant og kunne formentlig være blevet til et rigtig godt Tintin-album. At dømme ud fra alle skitserne var han også selv mere optager af den end de to forrige. Beklageligvis så, at den aldrig blev fuldført.
Nei, her husker du faktisk feil, Carsten! I Rute 714 til Sydney (føljetong 1966-67, fransk albumutgave 1968) går Tintin stadig i sine klassiske plus fours.Carsten Søndergaard skrev: ↑14. maj 2022, 23:22 Jeg kan stadig selv huske det chok det var at se den første planche af Picaroerne, som ret så sensationelt blev trykt i det temanummer af Glénats monografitidsskrift Schtroumpf - Les Cahiers de la bande dessinée nr. 14/15 i 1971 (det som blev til "50 år med Tintin" på dansk i 1979). Man havde jo set Tintin i lange bukser allerede i Rute 714 (på dansk i 1969), men nu havde han ikke blot lange bukser, han kørte også på knallert! Og havde beskyttelseshjelm på! Det virkede meget moderne.

Debuten til Tintin i lange bukser kom med tegnefilmen "Tintin og soltemplet", som ble lansert på kino i desember 1969, halvannet år etter Sydneys albumutgave. Bukseskiftet var en kommersiell avgjørelse, utvilsomt i håp om å øke tegnefilmens appell i utenlandske markeder. Og så aksepterte Hergé trist nok å la Tintin skifte bukser også i hans egne tegninger og arbeider fra dette punktet.
Det finnes et meget interessant intervju med Hergé gjort noen få uker etter at "Soltemplet"-filmen fikk premiere, som kan sees på Dailymotion med engelske undertekster: https://www.dailymotion.com/video/xdgv6h (Trykk på symbolet oppe i høyre hjørne for å finne Subtitles-utvalget.) Ved 03:39 får vi høre om da filmen ble lansert i Paris, og det dukket opp protestgrupper som forlangte at Tintin skulle få tilbake sine klassiske knebukser. Hergé forteller at han ble kalt inn etter filmvisningen, gikk til Rue du Colisée og oppdaget en ekte demonstrasjon utenfor kinoen. Folk gikk med skilt hvor det sto "Rendez-lui ses culottes de golf!" ("Gi ham plus fours-boksene tilbake!"), og barn messet den samme setningen. Avisen "Paris Jour" trykket også en svær overskrift om Tintins bukser på forsiden, som vi får se i videoen.
Hele intervjuet er forøvrig verdt å se. Blant annet snakker Hergé om en live-action-film som han føler er en bedre "Tintin"-film enn de to filmene som ble laget med ekte skuespillere (du må se videoen for å finne ut hvilken:).